1 |
segnev. 1 segne; 2 signe "Segne maten."
|
2 |
segne(et) siga (sig, seige, sige).
|
3 |
segne, inkjekj. bunden form (Heilt otruandes er kanskje itte dette segne, s. 56; stutt forteljing som gjev seg ut for å vera sann).
|
<< sedelig | seiers-løp >> |