1 |
knabbev. magte, klare (f.eks. et vredent stykke brænde) knakenne
|
2 |
knabbev. naske, stjele "Skolinspektøren me di inntækter at han sko ha fornødent å knabbe fallkniv ifra en mann som knaft har levvemåten nei langst ifra." (Vett og Uvett: Fallkniven)
|
<< knaatt | kna-ost >> |