Betydning øks

Hva betyr øks? Her finner du 5 betydninger av ordet øks. Du kan også legge til en definisjon av øks selv.

1.

0   0

øks


verktøy til å hugge trær, ved m.m. med
Kilde: no.wiktionary.org

2.

0   0

Øks


Denne artikkelen handler om øks som redskap. For den symbolske bruken av øks i kunst- og kulturhistorien, se øks
Ei øks er et redskap som består av et skaft, oftest av tre eller plast, og et hode som ofte er kileformet og av metall. Økser har vært brukt til redskaper og våpen i lang tid, men den mest typiske bruken i dag er for å kløyve ved eller bearbeide treverk. Økser finnes i en rekke størrelser og utforminger for forskjellige formål. Til lafting brukes typisk en bile, en øks med et meget stort skjær.En kan bruke økser til å klyve eller hogge forskjellige materialer, særlig tre. Fordi økser gir en ekstra styrke og har en skarp egg, har de også vært brukt som våpen i nærkamp i krig. Andre som bruker forskjellige slags økser, er brannmenn og klatrere.Øksen er et svært gammelt redskap. De eldste øksene som er funnet, såkalte håndøkser uten skaft, er to millioner år gamle og ble brukt av Homo habilis. I Skandinavia finnes økser av blant annet flint fra 8000-4000 f.Kr. og økser i kobber og bronse fra tidlig bronsealder .BileBrannøksFelleøksFlintøksIsøksKlatreøksKløyveøksMerkeøksSkafthulløksSpeiderøksStridsøkser:
    SkjeggøksDaneøksHellebardKasteøksTomahawk
Se egen artikkel øks som symbol.
Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kulturer gjennom historien, blant annet innen heraldikken.HoggjernHakkeHammerSagKategori:TrearbeidsverktøyKategori:HagebruksredskaperKategori:SkogbrukKategori:Primitive våpenKategori:KastevåpenKategori:Blankvåpen
Kilde: no.wikipedia.org

3.

0   0

Øks


Denne artikkelen handler om den symbolske bruken av økser i kulturhistorien. For øks som redskap, se øks.
Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kulturer gjennom historien, ofte som tegn på makt og myndighet, bl.a. som strafferedskap. Både virkelige økser og økser som stiliserte, grafiske figurer, finnes som symboler. Økser inngår i kirkekunst og annen kunst, i dekorasjoner, som kjennetegn for myndigheter og private m.m.Særlig kjent er dobbeltøksene fra gresk oldtid. Slike økser var et utbredt verdighetstegn og maktsymbol i den fredelige minoiske kulturen på Kreta fram til rundt 1700 f.Kr. Dobbeltøksene der ble ikke brukt i kamp, men er funnet som dekorasjoner og annet, for eksempel i kongepalasset i Knossos. På gresk kalles denne øksen labrys som har gitt opphavet til begrepet labyrint, det vil si «dobbeltøksens hus» og henspiller på myten om uhyret Minotauros i labyrinten i det overdådige palasset på Knossos. Dobbeltøksen settes også i forbindelse med amasoner og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og blir i dag blant annet brukt som symbol for lesbiske kvinner.Dobbeltøksen ble tatt i bruk av Vichy-regjeringen i Frankrike under den andre verdenskrig, under navnet francisque, en økseform som ble regnet for å være knyttet til frankerne. Regimet opprettet en egen orden, L'ordre de la francisque gallique, innstiftet ved lov av 16. oktober 1941. «Fransisken» i trikolorens farger var først og fremst et personlig symbol for marskalk Philippe Pétain, statssjef for l'État Français, og han førte det i sitt personlige flagg. Etterhvert ble dobbeltøksen stadig oftere brukt i offentlige sammenhenger og som statssymbol.Et av de mest kjente øksesymbolene fra kulturhistorien er i de gamle romerske fasces. Dette var risknipper som ble bundet sammen med en øks og båret i prosesjoner som tegn på myndighet, makt og fysisk straff . Fasces har siden blitt brukt som symbol på autoritet.Fasces er i nyere tid tatt i bruk som et republikansk symbol, bl.a. i Frankrikes nasjonalsymbol, i republikkene Ecuadors og Bolivias riksvåpen, og i våpen og flagg for den sveitsiske kanton St. Gallen.Fasces med øks figurerer også sterkt i symbolspråket for Amerikas forente stater, hvor det flankerer talerstolen i Representantenes hus og danner frontstykker på armlenene til stolen hvor Abraham Lincoln sitter i Lincolnmonumentet i Washington D.C.. Mellom 1916 og 1945 var fasces motivet på reversen til amerikanske dimes, 10-cent-mynter. Fasces inngår i emblemet for National Guard Bureau.Fasces inngår også i emblemene for politiet i mange land, blant dem det norske politiet og Sveriges politi.Særlig kjent og gjennomført som statssymbol var fasces under den italienske fascismen. Det ble brukt både som partiemblem og som rikssymbol, og var blant annet nasjonalitetsmerke på italienske militære fly under andre verdenskrig.En stridsøks er et helgen symbol for Hellig Olav og kan markere den øks som han ble drept med på Stiklestad eller hans egen stridsøks. I vanlig omtale og i beskrivelser av våpenskjold , kalles den bare for øks.Mange symboler for kristne helgener har tilknytning til hvordan de døde, og de er paralleller til korset og Jesus. Slike symboler har vært kalt martyrredskap.I gammel kirkelig og annen kunst kan en øks i hendene på en mann som har krone på hodet, vise at det dreier seg om Hellig Olav. Han holder den øks han ble drept med eller sin egen stridsøks – eventuelt som symbol for begge deler.I middelalderens norske kongevåpen var det en opprett løve som fra rundt 1280 fikk en øks i framlabbene. Det var enten kong Magnus Lagabøte eller formynderstyret for Eirik Magnusson som besluttet å forandre kongevåpenet på denne måten. En løve med øks ga våpenet og kongen en tilknytning til helgenen, samtidig som våpenet skilte seg fra mange andre våpen med løvefigurer.Da sverreætten døde ut i mannslinjen, fortsatte våpenet som et eget norsk riksvåpen. I senmiddelalderen ble økseskaftet gradvis forlenget, inntil hele øksen ble avbildet som en langskaftet hellebard. Skaftet ble også mer og mer krummet slik at det passet til de skjoldformene som var populære, og passet dermed også godt som myntbilde. Dette kan imidlertid ses på bare som en stilutvikling. Fra første del av 1800-tallet var det mange i Norge som gikk inn for å gjeninnføre en klar økseform med kort skaft, i statens offisielle våpenavbildninger. At løven skal ha øks med rett skaft, ble i 1844 fastsatt i en resolusjon fra unionskongen. En slik øks er siden brukt i de forskjellige normaliserte avbildningene av riksvåpenet, blant annet tegnet av Eilif Peterssen i 1905 og Hallvard Trætteberg omkring 1937.I den norske kirkes våpenskjold er det et kors lagt på to økser, som er et våpenmotiv kjent iallfall fra 1500-tallet. Økser inngår i dag også i våpenmerker som brukes i den norske katolske kirke.To krysslagte økser står i fylkesvåpen for Hordaland og Sør-Trøndelag. Hordalands våpen bygger på skjold i segl fra 1344 for Olavsgildet på Onarheim. Sør-Trøndelags våpen bygger på skjold i erkebiskop Gaute Ivarssons segl fra rundt 1500. Kommunevåpenet til Tysnes fra 1971 har også de to krysslagte øksene fra Olavsgildets segl.En bondestridsøks er fylkesvåpen for Telemark. En bondestridsøks skiller seg ut ved å ha et "knekket" skaft, det vil si at toppen der øksehodet sitter, danner en skrå vinkel. Økser av den typen er kjent fra 1400-tallet og skal også ha vært ansett som et verdighetstegn.I norske segl, våpenskjold og bumerker er det i middelalderen flere økser og økselignende strekfigurer. Det er i Norske Sigiller ca. 65 segl med øks. I flere tilfeller brukes disse av personer som heter Olav. Et spesielt tilfelle er et skjold der det er to økser på en hjelm på hodet til en rev, i et segl fra 1374 for Jørund Arneson.Han skal visstnok være i slekt med Olav av Foss.I seglrekken fra hyllingen i 1591 er det ca. 32 segl med øks, mens det fra 1610 bare er ca. 5 segl med øks. Disse seglene er for det meste fra norske bønder som også var lagrettemenn. Øksefigurer forekommer i seglene både i og uten skjoldformede innramminger.I norske slektsvåpen etter 1600-tallet er det noen få økser, og de er uten tilknytning til Hellig Olav. Det er for eksempel en tømmerhogger med øks i skjoldet til slekten Rynning, og en bergmann med øks i hjelmtegnet til slekten Barth. Fil:Coat of Arms of Norway.svg| Norges riksvåpen med krone, løve og øks, stammer fra ca. 1280, men i tegning fra vår tidFil:Sør-Trøndelag våpen.svg|Sør-Trøndelags fylkesvåpen med krysslagt korsstav og økser fra erkebiskopens våpen ca. 1500 Fil:Hordaland vapen.svg|De krysslagte øksene i Hordalands fylkesvåpen står under en «åpen krone» og er et motiv fra gildeseglet i 1344 Fil:Den norske kirkes våpen.svg|Den norske kirkes våpen, brukt av erkebiskoper på 1500-tallet, har kløverbladskors og olavsøkserFil:Tysnes komm.svg|Tysnes' kommunevåpen fra 1971 med en sparre over to økser fra gildeseglet i 1344 Fil:Telemark våpen.svg|Telemarks fylkesvåpen viser en «bondestridsøks»Fil:Fyresdal komm.svg|Fyresdals kommunevåpen med tømmerøkserFil:Osterøy komm.svg|Osterøys kommunevåpen med «bygnings-bila», dvs økser til bygningsarbeidFil:Jorund Arneson.png | Rekonstruert våpen etter Jørund Arneson, arving til Olav av Foss. Skjoldet inneholder to økser på hjelm satt på en rev. Gustav Storm: Norges gamle vaaben, farver og flag, Christiania 1894Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950Hallvard Trætteberg: «Fylkesmerker», Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930Hallvard Trætteberg: «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29 hefte 8 og 9, Oslo 1933Hallvard Trætteberg: «Norges krone og våpen», Festskrift til Francis Bull, Oslo 1937.Hallvard Trætteberg: «The Coat of Arms of Norway», The American-Scandinavian Review, June 1964Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59-82Anders Bjønnes m. fl. : Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981For bruk av øks som som redskap før og nå, se hovedartikkelen øks.ØksNorges riksvåpenFascesLabrysKategori:SymbolerKategori:Kristne symbolerKategori:Heraldikkang:Æcs[[ar:فأس]][[bg:Брадва]]ca:Destralcs:Sekerada:Øksede:Axten:Axees:Hachaeo:Hakiloeu:Aizkorafr:Hachehr:Sjekiraio:Hakiloid:Kapakit:Scure[[he:גרזן]]lt:Kirvisnl:Bijl[[ja:斧]]nn:Økspl:Topórpt:Machado[[ru:Топор]]simple:Axesl:Sekira[[sr:Секира]]sh:Sjekirafi:Kirvessv:Yxa[[zh:斧]]
Kilde: no.wikipedia.org

4.

0   0

Øks


Denne artikkelen handler om den symbolske bruken av økser i kulturhistorien. For øks som redskap, se øks.
Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kulturer gjennom historien, ofte som tegn på makt og myndighet, bl.a. som strafferedskap. Både virkelige økser og økser som stiliserte, grafiske figurer, finnes som symboler. Økser inngår i kirkekunst og annen kunst, i dekorasjoner, som kjennetegn for myndigheter og private m.m.Særlig kjent er dobbeltøksene fra gresk oldtid. Slike økser var et utbredt verdighetstegn og maktsymbol i den fredelige minoiske kulturen på Kreta fram til rundt 1700 f.Kr. Dobbeltøksene der ble ikke brukt i kamp, men er funnet som dekorasjoner og annet, for eksempel i kongepalasset i Knossos. På gresk kalles denne øksen labrys som har gitt opphavet til begrepet labyrint, det vil si «dobbeltøksens hus» og henspiller på myten om uhyret Minotauros i labyrinten i det overdådige palasset på Knossos. Dobbeltøksen settes også i forbindelse med amasoner og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og blir i dag blant annet brukt som symbol for lesbiske kvinner.Dobbeltøksen ble tatt i bruk av Vichy-regjeringen i Frankrike under den andre verdenskrig, under navnet francisque, en økseform som ble regnet for å være knyttet til frankerne. Regimet opprettet en egen orden, L'ordre de la francisque gallique, innstiftet ved lov av 16. oktober 1941. «Fransisken» i trikolorens farger var først og fremst et personlig symbol for marskalk Philippe Pétain, statssjef for l'État Français, og han førte det i sitt personlige flagg. Etterhvert ble dobbeltøksen stadig oftere brukt i offentlige sammenhenger og som statssymbol.Et av de mest kjente øksesymbolene fra kulturhistorien er i de gamle romerske fasces. Dette var risknipper som ble bundet sammen med en øks og båret i prosesjoner som tegn på myndighet, makt og fysisk straff . Fasces har siden blitt brukt som symbol på autoritet.Fasces er i nyere tid tatt i bruk som et republikansk symbol, bl.a. i Frankrikes nasjonalsymbol, i republikkene Ecuadors og Bolivias riksvåpen, og i våpen og flagg for den sveitsiske kanton St. Gallen.Fasces med øks figurerer også sterkt i symbolspråket for Amerikas forente stater, hvor det flankerer talerstolen i Representantenes hus og danner frontstykker på armlenene til stolen hvor Abraham Lincoln sitter i Lincolnmonumentet i Washington D.C.. Mellom 1916 og 1945 var fasces motivet på reversen til amerikanske dimes, 10-cent-mynter. Fasces inngår i emblemet for National Guard Bureau.Fasces inngår også i emblemene for politiet i mange land, blant dem det norske politiet og Sveriges politi.Særlig kjent og gjennomført som statssymbol var fasces under den italienske fascismen. Det ble brukt både som partiemblem og som rikssymbol, og var blant annet nasjonalitetsmerke på italienske militære fly under andre verdenskrig.En stridsøks er et helgen symbol for Hellig Olav og kan markere den øks som han ble drept med på Stiklestad eller hans egen stridsøks. I vanlig omtale og i beskrivelser av våpenskjold , kalles den bare for øks.Mange symboler for kristne helgener har tilknytning til hvordan de døde, og de er paralleller til korset og Jesus. Slike symboler har vært kalt martyrredskap.I gammel kirkelig og annen kunst kan en øks i hendene på en mann som har krone på hodet, vise at det dreier seg om Hellig Olav. Han holder den øks han ble drept med eller sin egen stridsøks – eventuelt som symbol for begge deler.I middelalderens norske kongevåpen var det en opprett løve som fra rundt 1280 fikk en øks i framlabbene. Det var enten kong Magnus Lagabøte eller formynderstyret for Eirik Magnusson som besluttet å forandre kongevåpenet på denne måten. En løve med øks ga våpenet og kongen en tilknytning til helgenen, samtidig som våpenet skilte seg fra mange andre våpen med løvefigurer.Da sverreætten døde ut i mannslinjen, fortsatte våpenet som et eget norsk riksvåpen. I senmiddelalderen ble økseskaftet gradvis forlenget, inntil hele øksen ble avbildet som en langskaftet hellebard. Skaftet ble også mer og mer krummet slik at det passet til de skjoldformene som var populære, og passet dermed også godt som myntbilde. Dette kan imidlertid ses på bare som en stilutvikling. Fra første del av 1800-tallet var det mange i Norge som gikk inn for å gjeninnføre en klar økseform med kort skaft, i statens offisielle våpenavbildninger. At løven skal ha øks med rett skaft, ble i 1844 fastsatt i en resolusjon fra unionskongen. En slik øks er siden brukt i de forskjellige normaliserte avbildningene av riksvåpenet, blant annet tegnet av Eilif Peterssen i 1905 og Hallvard Trætteberg omkring 1937.I den norske kirkes våpenskjold er det et kors lagt på to økser, som er et våpenmotiv kjent iallfall fra 1500-tallet. Økser inngår i dag også i våpenmerker som brukes i den norske katolske kirke.To krysslagte økser står i fylkesvåpen for Hordaland og Sør-Trøndelag. Hordalands våpen bygger på skjold i segl fra 1344 for Olavsgildet på Onarheim. Sør-Trøndelags våpen bygger på skjold i erkebiskop Gaute Ivarssons segl fra rundt 1500. Kommunevåpenet til Tysnes fra 1971 har også de to krysslagte øksene fra Olavsgildets segl.En bondestridsøks er fylkesvåpen for Telemark. En bondestridsøks skiller seg ut ved å ha et "knekket" skaft, det vil si at toppen der øksehodet sitter, danner en skrå vinkel. Økser av den typen er kjent fra 1400-tallet og skal også ha vært ansett som et verdighetstegn.I norske segl, våpenskjold og bumerker er det i middelalderen flere økser og økselignende strekfigurer. Det er i Norske Sigiller ca. 65 segl med øks. I flere tilfeller brukes disse av personer som heter Olav. Et spesielt tilfelle er et skjold der det er to økser på en hjelm på hodet til en rev, i et segl fra 1374 for Jørund Arneson.Han skal visstnok være i slekt med Olav av Foss.I seglrekken fra hyllingen i 1591 er det ca. 32 segl med øks, mens det fra 1610 bare er ca. 5 segl med øks. Disse seglene er for det meste fra norske bønder som også var lagrettemenn. Øksefigurer forekommer i seglene både i og uten skjoldformede innramminger.I norske slektsvåpen etter 1600-tallet er det noen få økser, og de er uten tilknytning til Hellig Olav. Det er for eksempel en tømmerhogger med øks i skjoldet til slekten Rynning, og en bergmann med øks i hjelmtegnet til slekten Barth. Fil:Coat of Arms of Norway.svg| Norges riksvåpen med krone, løve og øks, stammer fra ca. 1280, men i tegning fra vår tidFil:Sør-Trøndelag våpen.svg|Sør-Trøndelags fylkesvåpen med krysslagt korsstav og økser fra erkebiskopens våpen ca. 1500 Fil:Hordaland vapen.svg|De krysslagte øksene i Hordalands fylkesvåpen står under en «åpen krone» og er et motiv fra gildeseglet i 1344 Fil:Den norske kirkes våpen.svg|Den norske kirkes våpen, brukt av erkebiskoper på 1500-tallet, har kløverbladskors og olavsøkserFil:Tysnes komm.svg|Tysnes' kommunevåpen fra 1971 med en sparre over to økser fra gildeseglet i 1344 Fil:Telemark våpen.svg|Telemarks fylkesvåpen viser en «bondestridsøks»Fil:Fyresdal komm.svg|Fyresdals kommunevåpen med tømmerøkserFil:Osterøy komm.svg|Osterøys kommunevåpen med «bygnings-bila», dvs økser til bygningsarbeidFil:Jorund Arneson.png | Rekonstruert våpen etter Jørund Arneson, arving til Olav av Foss. Skjoldet inneholder to økser på hjelm satt på en rev. Gustav Storm: Norges gamle vaaben, farver og flag, Christiania 1894Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950Hallvard Trætteberg: «Fylkesmerker», Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930Hallvard Trætteberg: «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29 hefte 8 og 9, Oslo 1933Hallvard Trætteberg: «Norges krone og våpen», Festskrift til Francis Bull, Oslo 1937.Hallvard Trætteberg: «The Coat of Arms of Norway», The American-Scandinavian Review, June 1964Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59-82Anders Bjønnes m. fl. : Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981For bruk av øks som som redskap før og nå, se hovedartikkelen øks.ØksNorges riksvåpenFascesLabrysKategori:SymbolerKategori:Kristne symbolerKategori:Heraldikkang:Æcs[[ar:فأس]][[bg:Брадва]]ca:Destralcs:Sekerada:Øksede:Axten:Axees:Hachaeo:Hakiloeu:Aizkorafr:Hachehr:Sjekiraio:Hakiloid:Kapakit:Scure[[he:גרזן]]lt:Kirvisnl:Bijl[[ja:斧]]nn:Økspl:Topórpt:Machado[[ru:Топор]]simple:Axesl:Sekira[[sr:Секира]]sh:Sjekirafi:Kirvessv:Yxa[[zh:斧]]
Kilde: no.wikipedia.org

5.

0   0

øks


øx, beslektet med gr. axine 'øks') redskap til å hogge med som består av en metallkile med skarpslipt egg og et hull som et treskaft er festet i; også om forhistoriske hoggeredskaper av stein med eller uten skaft redskap til å hogge med som består av en metallkile med skarpslipt egg og et hull som et treskaft er festet i; også om forhistoriske hoggeredskaper av stein med eller uten skaft
Kilde: ordbok.uib.no

Legg til betydningen av øks
Betydning:
18+
Antall ord:

+ Flere alternativer
Navn:
E-post: (* Valgfritt)
 

<< ta på hette >>