En organismes egenskaper eller karakteristiske trekk (utseende, farge, størrelse, intelligens, helsetilstand osv.). For enkelte egenskaper er fenotypen bestemt utelukkende av organismens gen-sammensetning (genotype), men som oftest er fenotypen resultatet av et komplisert samspill mellom genene og miljøet.

Når et allel er dominant, betyr at dette allelets egenskaper bestemmer i et genpar. Dersom ett enkelt gen gir blomsterfarge og blomsten har ett allel for lilla farge og ett for hvit, vil blomstens farge (= fenotypen) bli lilla dersom allelet for lilla farge er dominant overfor allelet for hvit farge. Et allel (gen) er uttrykt i enkel utgave hos het [..]

Alle våre gener unntatt genene på mannens kjønnskromosomer foreligger i to kopier, altså som et genpar.

DNA er en forkortelse for deoksyribonukleinsyre og er et langt, trådformet molekyl som finnes inne i alle celler. DNA er selve arvestoffet. DNA-molekylet inneholder genene, og er hos mennesket fordelt på 46 kromosomer.

Tettpakkede nøster av DNA-molekyler som finnes inne i cellekjernene. Ulike proteiner hjelper til med å bygge opp kromosomene. Hos mennesket er der 46 kromosomer: 22 par «vanlige» kromosomer (kalles autosomer) og ett par kjønnskromosomer. Kvinner har to X-kromosomer, menn har ett X- og ett Y-kromosom. Vi arver halvparten av kromosomene fra mor og ha [..]

En genetisk markør er en løselig betegnelse på DNA-segmenter, gener eller genprodukter (eks. blodtyper) som utviser arvelige variasjoner og som nedarves sammen med et annet gen/genområde som kan være vanskeligere å studere. Genetiske markører «markerer» et bestemt DNA-område som gjerne inneholder ett eller flere gener.

Når et allel er recessivt, betyr at dette allelets egenskaper viker (undertrykkes) i forhold til et dominant allel. Recessive alleler må finnes i dobbel dose for å vises. Hvis allelet for hvit blomsterfarge er recessivt, må blomstene derfor ha to alleler for å fremstå som hvitfarget. Se «genotype». Et recessivt allel uttrykkes bare i fenotypen hos [..]

Et bestemt gen kan foreligge som en av flere mulige utgaver. Slike ulike genvarianter kalles alleler. Blodtype-genet kommer for eksempel i variantene (allelene) A, B og 0. For de fleste gener har hver person to alleler. I tilfeldet med blodtyper kan en person derfor ha følgende kombinasjoner av alleler (genotyper): AA, AB, A0, BB. B0 eller 00. Det [..]

Brukes som oftest om en beskrivelse av hvilke alleler et individ har for et gitt gen. For eksempel vil en blomst med fenotypen lilla farge kunne ha genotypen LL eller Lh (L = allel for lilla blomsterfarge, h = allel for hvit blomsterfarge) dersom L-allelet er dominant og h-allelet recessivt. Brukes oftest om allel-sammensetningen i et gitt locus ho [..]

En endring i arvestoffet (DNA, gen, kromosom). En mutasjon som også finnes i kjønnscellene er arvelig. Finnes den bare i kroppsceller (f.eks. i kreftceller) er den ikke arvelig. Mutasjoner er årsak til arvelig sykdom og er også viktig i kreftutvikling.