Uønsket oppsamling (opphoping) av stoffer i organismer. Opphoping av slike stoffer kan skje enten via forurenset næring, via luft/ vannopptak, eller begge veier. Se også biokonsentrering og bioakkumulering.

Opphopning av stoffer i en organisme ved opptak gjennom overflate og gjeller (biokonsentrering) og gjennom næring. Når høyerestående organismer lever av organismer med akkumulert forurensing, vil mengden av disse stoffene øke oppover i næringskjeden. Det er ofte dette en mener når en bare snakker om (bio)akkumulering. Opphopning oppover i næringskj [..]

(basisk): Vannløsning av stoffer som har pH-verdi høyere enn 7,0 (i motsetning til syrer som gir lav pH-verdi). Alkaliske stoffer smaker som oftest bittert og virker etsende og ødeleggende på biologisk vev. Brukes ofte som oppløsningsmidler (lut).

(deoksiribonukleinsyre - DNA): I hver levende celle finnes dette lange makromolekylet som besitter den komplette arveinformasjonen til individet. Hver organisme har sitt individuelle DNA som fastlegger de genetiske egenskapene gjennom en rekke gener. 

 Tilstand som energi kan opptre i, for eksempel kinetisk energi, potensiell energi, strålingsenergi og kjemisk bundet energi.

Den som bestiller og betaler bygget og står som eier overfor myndighetene ved byggesøknad

orbindelser som ikke er organiske (kommer fra dyr eller planter); d.v.s. stoffer av mineralsk opprinnelse. I dag omfatter begrepet alle kjemiske stoffer som ikke inneholder karbon, f.eks. metaller, mineraler, noen salter og syrer.

Måltall på hvor mye nytte man får ut av hver kvadratmeter. Brukes f.eks. i kontorbygg: Hvor mange arbeidsplasser som kan plasseres inn i et bestemt areal. Siden miljøbelastningen ofte er knyttet til arealbruk, vil økt arealeffektivitet gi økt miljøeffektivitet. 

 Kapasitet til å tåle påvirkning uten å gi målbare negative effekter.

Ikke levende miljøforhold. Abiotiske faktorer er ikke-biologiske miljøpåvirkninger på økosystem, som f.eks. klima, lys, temperatur, jordbunnsforhold eller vannkjemi.