uskrevne regler som oppfattes som rettslig forpliktende fordi de har vært fulgt over tid. Det parlamentariske systemet var konstitusjonell sedvanerett inntil det ble grunnlovsfestet 20. februar 2007.

nesten alle saker behandles av en fagkomité før den tas opp i Stortinget. Alle stortingsrepresentantene unntatt Stortingets president sitter i én av disse tolv fagkomiteene. Alle partigrupper på Stort [..]

regjering som består av medlemmer fra to eller flere partier.

valgordning som går ut på at mandatene (plassene) fordeles mellom partiene (valglistene) i forhold til deres andel av stemmene. Denne ordningen har vi hatt i Norge siden 1920.

medlem av regjeringen. Statsrådene møter i Stortinget når saker fra deres departement behandles.

plasser i Stortinget som tildeles de partiene som i oppgjøret etter valget får få mandater i forhold til stemmetall. Det er 19 utjevningsmandater, ett for hvert fylke.

rettslig ordning som danner grunnlaget for hvordan en stat skal styres. Grunnloven (nedskrevne konstitusjonelle regler) er en viktig del av vår forfatning, men det er også rettsregler som er blitt til [..]

oversikt over et politisk partis standpunkter i forhold til ulike temaområder; en presentasjon av partiets politikk.

I Grunnloven står det at regjeringen skal bestå av statsministeren og minst syv andre medlemmer (statsråder). Antallet har variert noe; dagens regjering består av 19 statsråder i tillegg til statsmini [..]

en fast grense for tildeling av utjevningsmandat. I Norge er sperregrensen satt til 4%, det betyr at et parti må ha mer enn 4% av alle stemmene ved valget for å kunne få et utjevningsmandat.