Alle animasjonsfilmer har en bakgrunn, denne utgjør omgivelsene som figurene flyttes eller omformes i. Animasjonsteknikken avgjør om bakgrunnen er flat eller tredimensjonal. Kunstnerisk sett kan bakgrunnen lages av hva som helst, fra et fotografi til klosser eller bare et farget papir.

En slags bilde- eller tegneserie som beskriver filmens handling og figurenes bevegelse. Storyboardet er bildemanuset som beskriver hver nye kamerainnstilling, og gir en oversikt over hvordan fortellingen skal visualiseres og hvordan karakterene skal bevege seg.

Personen som animerer figurene i en animasjonsfilmproduksjon. Personen kan for eksempel tegne tegningene og flytte eller omforme dukker og objekter fra enkeltbilde til enkeltbilde.

Gjennomsiktige plastikkark av acetat som animatører bruker når de lager tegnefilm. På framsiden av cellen tegnes strekene, mens fargene males på baksiden. Cellene kan også brukes til å lime fast tegninger, collage og lignende. Å jobbe med celler er arbeidsbesparende, da bakgrunnen og deler av tegningene kan brukes om igjen fra bilde til bilde. [..]

Et spesielt oppsett bygd opp av flere glasslag med rom imellom, som skal indikere forgrunn, midtdel og bakgrunn. I en multiplankasse kan man bruke alle animasjonsteknikkene, men animeringen foregår liggende, og kamera henger over kassen i taket eller på stativ slik at det kan lages film som gir flott dybdevirkning.

Smal standardplate med opphøyninger som brukes for å legge tegningene rett over hverandre når man lager og avfilmer tegnefilm. Tegnearkene er hullet til peg-baren. 

Et filmet storyboard med midlertidig lyd og eventuelt med animerte sekvenser. Pikselasjon Animasjon med objekter eller mennesker. Hver gang en bevegelse endres, tas et bilde. En sekvens av 24 eller 25 bilder pr. sekund skaper illusjonen av en flytende bevegelse. Pikselasjon henger tett sammen med stop-motion teknikken.

Brukes oftest for å animere dukke- eller plastelinafigurer og andre objekter hvor leddene kan bevege seg. Prinsippet er det samme som for pikselasjon: Sett opp figurene, ta et bilde, endre litt på figurene, ta et bilde, osv.

Tredimensjonale figurer som er manipulert i en scenografi eller virkelige omgivelser med enkeltbildeteknikk. Figurene lages for eksempel i treverk med ledd som kan beveges, eller i plastelina som kan forandres mellom hvert bilde.

Animasjonsteknikk hvor flate figurer, vanligvis laget av tykt papir, legges på en bakgrunn og flyttes mellom hver eksponering. En annen variant er å kombinere celler og cut-out metoden: de utklipte figurene limes på celler, plasseres på bakgrunn og avfotograferes.