Den arbeidstiden som heltidsarbeidstakere ihht arbeidsmiljøloven står til disposisjon for arbeidsgiveren. Etter loven er hovedregelen at den alminnelige/ordinære arbeidstid ikke må overstige 40 effektive timer pr. uke (eventuelt som et gjennomsnitt). Tariffavtalenes begrensning er 37,5 timer pr. uke. For skift- og turnusarbeidere kan den alminnelig [..]

Forslag som partenes forhandlere under et tariffoppgjør anbefaler vedtatt. Forslaget kan ha fremkommet med eller uten Riksmeklerens involvering.

Spesialdomstol som i hovedsak har i oppgave å avgjøre tolkningstvister samt saker om ulovlige og tariffstridige aksjoner.

Den inntekt man har igjen når skatt og prisstigning er trukket fra. Kalles også kjøpekraft.

Manglende lønnsutvikling for grupper som ikke har lønnsglidning eller resultat av ulik lønnsglidning mellom sammenlignbare grupper. Kan f.eks. gjelde sammenligning mellom offentlig og privat ansatte.

Det enkelte fagforbund i en hovedorganisasjon som LO eller YS fremmer selv krav og forhandler på egen hånd med sine respektive bransjesammenslutninger på arbeidsgiversiden. Skjer gjerne under en viss samordning fordi veiledende rammer oftest settes ved forutgående forhandlinger mellom hovedorganisasjonene.

Plikt til å avstå fra arbeidskamp i tariffperioden. Jfr. arbeidstvistlovens § 6 nr. 1.

Partene sentralt/lokalt kan avtale eller anbefale at avsatte midler/pott benyttes på en bestemt måte.

Tariffpartene kan avtale bruk av Rikslønnsnemnda for å løse en interessetvist. Partene kan også bli enige om å sette sammen en annen nemnd for å løse tvisten.

Tariffmessig lønnstillegg som kan gis i form av prosentvis økning, eller som et kronetillegg på satsene.