Det rette øyblikk. Begrepet brukes for å peke på at taleren alltid må være bevisst på sted, tid og publikum.

En omskrivning der en ikke nevner tingen ved sitt rette navn, men ved en omvei. Kan brukes for å unngå tabuord («der ryggen slutter»), eller for å virke lærd og få publikum til å føle seg lærde n [..]

Overflødig ord, «smør på flesk», «jeg så med mine egne øyne» (hvem sine øyne ser du ellers med?).

Del for helhet (en type metonymi). «Sette seg bak rattet».

Ord med samme forbokstav: «Arbeid til alle»

En setning som ikke henger sammen grammatisk, ofte fordi taleren avbryter seg selv og begynner på en ny formulering. Gir et muntlig preg og kan bidra til et inntrykk av at taleren er opphisset.

Erstatte et egennavn med en karakteristikk eller omvendt. «Tigerstaden» for Oslo, «Ånden som går» for Fantomet, «Quisling» for forræder.

Utsagn som skal skape velvilje. Man finner det gjerne i innlednin- gen, før partitio.Taleren vil virke beskjeden, som tilhørerens likemann. Finnes selv i konfirmasjonstaler: «Jeg er jo ingen taler …», [..]

Taleren spør om publikums mening, og gir inntrykk av å tilpasse talen etter hva de svarer, selv om han eller hun bare fortsetter etter manus. Communicatio får hver tilhører til å føle seg betydning [..]

Digresjon, en del av talen som ikke helt holder seg til temaet, og som passer inn i skjemaet exordium, narratio, argumentatio og peroratio; den kan dukke opp hvor som helst. Cicero var en mester i dig [..]