Energiens kvalitet er knyttet til dens evne til å utføre arbeid. Høyverdige energiformer som elektrisitet har større evne til å utføre arbeid enn lavverdige former som varme ved lav temperatur.  (Tilbake)

Denne formen for potensiell energi skyldes krefter som virker på elektriske ladninger, og setter disse i bevegelse. Kreftene oppstår enten ved induksjon på grunn av magneter som holdes i bevegelse (generator) eller ved kjemiske prosesser hvor kjemisk energi omdannes til elektrisk energi (batteri).  (Tilbake)

Denne energiformen er knyttet til legemers bevegelse. Kalles også kinetisk energi.  (Tilbake)

Denne formen for energi er forbundet med elektromagnetiske bølger (radiobølger, lys, røntgenstråling osv.)  (Tilbake)

Ånding er en langsom forbrenningsprosess som skjer i cellene. Karbohydrater og oksygen omdannes til energi, og biproduktet er karbondioksid.  (Tilbake)

Ordet energi kommer fra det greske energeia som betyr styrke. Energi defineres gjerne som evne til å frembringe forandring. Måleenheten for energi i SI-systemet er Joule (J). 1 kWh = 3 600 kJ.  (Tilbake)

Fotosyntese er prosessen hvor planter ved kjelp av klorofyll og sollys omdanner vann og karbondioksyd til komplekse karbohydrater og oksygen.  (Tilbake)

Energiressurser som er lett tilgjengelige for distribusjon og/eller sluttbruk kalles ofte for energibærere. Eksempler på energibærere er elektrisitet, olje, naturgass, varmebærere (vann/damp) og foredlet biobrensel som ved, briketter og pellets.  (Tilbake)

Se Ytre energi.  (Tilbake)

Et legeme som faller har en hastighet, og derved kinetisk energi, samtidig som det har potensiell energi. Summen av et legemes kinetiske og potensielle energi kaller vi dets ytre energi, og det kalles også legemets mekaniske energi.  (Tilbake)