Den ”vanlige” teksten (hovedtekst, mengdetekst) i en trykksak, som regel i størrelsesorden 8 til 12 punkter.

En grunnform for et dokument. En mal kan inneholde standardtekst og grafikk, så vel som informasjon om marger og formatering av tekst. Innstillingene i malen bestemmer hvordan dokumentet skal se ut. Alle elektroniske dokumenter er basert på maler.

Rastersystem for å gjengi grunnfargene i firefargetrykk. Grunnfargene er cyan, (blå) magenta (rød), gul og svart.           

Systematisk plan for å synliggjøre departementenes tjenester og egenskaper for omverdenen. Et designprogram er en helhetlig og langsiktig visuell orden som gjør at en fremstår som samlet, velordnet og tidløs. Det gir et bilde over hva virksomheten står for; gir en egenart og en sterk og tydelig identitet. Design gir signaler om hvem man er og hva m [..]

Når en kommando er valgt, vises det ofte en ramme på dataskjermen der det kan velges alternativer. Et alternativ som er nedtonet, er ikke tilgjengelig.

Målenhet som definerer størrelse på bokstaver. Varierer med skriftstørrelse. I 8 punkt skrift måler en em (gefirt) 8 punkter, i 12 punkt skrift måler den 12 punkter osv.

doc Microsoft Word (97-2004) .docx Microsoft Word (2007-) .eps Adobe Illustrator .ppt Microsoft Powerpoint .potx Microsoft Powerpoint mal .doc Microsoft Word (97-2004) .docx Microsoft Word (2007-) .png Bildeformat med tapsfri komprimering som ivaretar gjennomsiktighet. Støtter ikke animasjon .gif Bildeformat med tapsfri komprimering. Formatet støtt [..]

Den grafiske grunnideen tar direkte utgangspunkt i riksvåpenet som departementenes sentrale logo. De grafiske løsningene er valgt i forhold til de verdibegrep som er nedfelt i prosjektrapporten ”Grafisk designprogram for departementene”.

Vertikalt rektangel med plass for tre alternative logoer.En forlengelse av det vertikale rektangel brukes også som”grafisk markør” i andre sammenhenger.Horisontalt felt med plass for typografering av departementets navn i en spesiell skrift.Farger i riksvåpen og i logo for øvrig.Helhetlig typografisk stil på departementsnavn og på øvrig tekst i try [..]

Skrifter som ikke har seriffer og hvor strektykkelse varierer veldig lite eller ikke i det hele tatt. Tradisjonelt mest brukt til overskrifter, titler og andre fremhevelser. Eksempler på groteskskrifter: Myriad, Helvetica, Futura og Frutiger.