1 |
ting gjenstand, sak, greie, opplegg, vanlig fyllord | (''norrønt'') samling for å avgjøre viktige ting | stedet man brukte å gjøre dette på | ting (alle betydninger) | ting (alle betydninger)
|
2 |
tingEksperientiel gruppekonstituent i nominalgrupper, der realiseres af et appellativt substantiv og svarer til den logiske gruppekonstituent Kerne. Eks.: "De to yndige unge piger fra Oslo."
|
3 |
tingrettsinstans leia av fut og sorenskrivar og med lagrettemenn som vitne/meddomarar.
|
4 |
tingTing har flere betydninger:
Legemlig gjenstand (fast eiendom eller løsøre), se gjenstand.
Anliggende, forhold, se sak.
Synonym for partikulare i filosofien, se type/ting-distinksjonen.
Betegnelse på d [..]
|
5 |
tingTing (av norrønt þing) var i norrøne tider en folkeforsamling hvor folket utøvet dømmende og lovgivende makt.
Ordet lever videre i politiske forsamlinger som allting, storting, folketing, sameting, od [..]
|
6 |
tingforsamling av folkevalgte som utøver selvstyre. Stammer fra det norrønne ordet þing. Folkelig ord for Stortinget ("å sitte på tinget").
|
7 |
tingForsamling som dømte i rettssaker og som (i middelalderen) valgte eller godkjente en konge Tributt
|
8 |
tingthing, article, object
|
9 |
tingîmbuiba , îndesa
|
10 |
tingTing har flere betydninger:
Legemlig gjenstand (fast eiendom eller løsøre), se gjenstand.
Anliggende, forhold, se sak.
Synonym for partikulare i filosofien, se type/ting-distinksjonen.
Betegnelse på d [..]
|
<< arm | øre >> |