1 |
rakkarmann som gjorde ureint og utriveleg arbeid; ein hjelpar for bøddelen; kjeltring og anna.
|
2 |
rakkarBle også brukt om kongens skatteoppkrevere som gikk systematisk rundt på bygdene for å tyne bøndene til å betale. De hadde krav på overnatting og annen forpleining der de kom, og resultatet kunne ikke sjelden bli en og annen rakkerunge. Fy te' rakker'n!
|
3 |
rakkarm. 1 dårlig kar; 2 hesteskoformet trestykke som holder råa inntil masten
|
<< rakett | rakke >> |