del av matematikken som tar for seg figurer og forhold i plan og rom | en gjenstands romlige egenskaper | :

del av matematikken som tar for seg figurer og forhold i plan og rom | en gjenstands romlige egenskaper | :

Etymologi: Ordet geometri kommer fra det greske substantivet geometria, som er sammensatt av ordene geo («jord») og metria (avledning av metron, «et mål») – «måling av jordstykker».

Matematisk gren eller en del av matematikken som omhandler romlige legemer (kuber, prismer, kjegler og kuler) og form på figurer (sirkler, firkanter, trekanter osv.) og størrelser. Geometri kan deles inn i to hovedtyper; plangeometri (to dimensjoner) og romgeometri (tre dimensjoner). Plangeometri kalles også euklidsk geometri. Romgeometri går også under navnet stereometri. Geometri ble en del av matematisk vitenskap i det sjette århundret f.Kr.

I skolmatematiken främst den euklidiska geometrin. Denna grundar sig på den geometri som systematiserades och utvecklades av den grekiske filosofen och matematikern Euklides [eukli´des] (ca 450–380 f.Kr.). På 1600-talet började andra former av geometri att utvecklas.

Geometri (gresk γεωμετρία; geo = jord, metria = mål, måling) oppsto som kunnskapsfeltet som tar for seg figurer og forhold i plan og rom. Klassisk geometri tok blant annet for seg konstruksjoner som k [..]

Antall treff: 8 Full beskrivelse     Grunnleggende trigonometriUtgiver: matematikk.net Tar for seg grunnleggende triginometri for vinkler mindre enn 180 grader. (Mer informasjon...)Figurer i planet og legemer i rommetUtgiver: matematikk.net Omhandlrt figurer i plan og rom, overflate og volum. (Mer informasjon...)SirkelenUtgiver [..]

Linje, form

 (fra gresk «γεωμετρία»; geo- «jord»,-metria «måling») er en gren innen matematikken som er opptatt av spørsmål om form, størrelse, relative plasseringer av figurer og egenskapene til verdensrommet. E [..]